Før denne turen til South Cotabato begynte jeg å tro at Marang ikke likte meg. I det hele tatt.
Marang før han ble åpnet
Tre ganger hadde jeg vært i Davao City. Tre ganger kjøpte jeg en hel marangfrukt. Tre ganger klarte jeg ikke å ha en smak av det. Som mange av mine romantiske forhold, bortskjemte Marang allerede før jeg kunne grave i den saftige delen. Jeg hadde aldri smakt det, for jeg ville alltid ta frukten til Manila og vente på at den skulle modnes. Den ville deretter sitte på spisebordet til den råtne under nesen.
Så jeg ga opp det, og begravde tanken på at den prydet ganen min i de dypeste fordypningene av min bevisstløse.
Men da Red of Local Governance Support Program for Local Economic Development (LGSP-ledet), foreslo organisasjonen som nådig tok oss med på en tur rundt South Cotabato og Sultan Kudarat, å gjøre et kort stopp på et fruktstativ langs Maharlika Highway for en rask Affære med denne unnvikende tropiske frukten, jeg var som “Helvete ja!”
Marang (Artocarpus odoratissimus) er et frukttre hjemmehørende i Mindanao og noen deler av Palawan og Borneo. Som durian har den denne rare lukten, men mindre skarp. En fetter av jackfruit, det myke og søte kjøttet er pakket inn i et tykt og tornete ytre. Frukt står langs veiene i South Mindanao er vanligvis fullpakket med Marang sammen med Durian, ananas og bananer.
Frukt står langs Maharlika Highway i South Cotabato
Endelig! Imma gråter!
Red ga meg en grillpinne og inviterte meg til å hente noen av de hvite, masse arilene med den. Ganske umulig oppgave. Til slutt måtte jeg bruke hendene mine i å plukke dem. Det er glatt og litt slimete som Guyabano. Lukkekreftene mine oppdaget ingen avvisende duft. Hvis noe, likte jeg faktisk den milde duften av den. Men det jeg likte mange var smaken. Den søte, kremete godheten minnet meg om en Guyabano minus den sure smaken og en overdimensjonert sukker-eple (ATIS) minus den kornete tekstur. I en viss grad smakte det som å overmoden bananer.
Louie of Allah Valley Landscape Development Alliance (Avlda) pekte på det høyeste treet på den andre siden. “Det er et Marang -tre,” sa han. Denne var sjenerøs, da jeg selv langveisfra kunne oppdage mange frukter som henger fra de slitesterke grenene.
Frukt blir spist av dårer som meg, men bare Gud kan lage et Marang -tre. Char.
Jeg stirret på det høye eviggrønne treet og tok meg tid til å fordøye to ting: det masse kjøttet av frukten jeg knuste på og tanken på at jeg endelig hadde smittet på den.
Marang loves me. Marang loves me very much.
Flere forslag på YouTube ⬇
Relaterte innlegg:
Biscocho Haus: From Biscuits to company in Iloilo City, Philippines
The Tamilok at Kinabuchs: Where to eat in Puerto Princesa, Palawan
Bacuit Grill Bar and restaurant in El Nido, Palawan
El Nido, Palawan: Making pals at Payong-Payong beach
CAFE DE LIPA: Reviving Kapeng Barako Glory in Batangas, Philippines
Casa Rap: The perks of slow cooking in Batangas, Philippines
7 FALLS ZIPLINE, LAKE SEBU: 60-Second Bliss in South Cotabato
MILK TEA DELIVERY: open Branches of Moonleaf, CoCo, pleased Lemon, Gong Cha & More!
